Skip to content

Nordahl Greig

November 20, 2009

I have been asked to read this poem out in the Hub at the Bluecoat.

 

TIL UNGDOMMEN

av Nordahl Grieg (1936)

 

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm –

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

***

 

Pretty Good Poem Huh?

*

Here is my translation.  I don’t know Norwegian, but I’m not letting that stop me.

*

Til Ungdommen av Nordahl Grieg

 

Circles of fiends, the pub is loud and full!

Under the bloody storm – the roof is strong!

Can we hold out against the anger, underneath, inside:

will our cheers be heard over the sea’s voice or the wind’s shouting?

 

Her green round hips, her swerving lips:

trouble is alive, men be aware.

For all the womanly skylarks, singing with their dark beaks,

there is a mother in hiding – men: be careful where they may strike!

 

Stillness in all the greatness gliding in circles

standing here drifting while standing still like the ocean’s top!

Crags of frost alive. Frozen or sculpted.

Casted by the craftsman in the bar: pulling on his tap!

 

Otherwise the beery sea like a drum changes and snorts at us!

Yes this is the death of the changeable favourites of distance.

You gave the craftsman, changed the glasses.

Swamped them, the sea skimmed by the living drizzle of journeys!

 

Deal with the menaces, journey on the road!

Find her nodding about the skylarks in the cold.

Leave me! I will live among the cheering of girls.

Or alone with the bread and beer of silence.

 

The stinking vapours make me sleep!

I run to the menancing dash of the world.

Then some mindful hoary frost makes me a bride,

under the damp morning mistletoe, and I am finished.

 

This is all that is left in between brother and brother:

life to live blindly with a menacing jaw:

life to live without skimming the foam, vermin

all of us in this bar like a barn swarming with prayers.

Advertisements
No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: